Våle prestegård ligger idyllisk til på et vestvendt høydedrag, omgitt av et frodig og naturskjønt kulturlandskap. |
Våle
prestegård
Våle prestegård ligger idyllisk til på et vestvendt høydedrag, omgitt av et frodig og naturskjønt kulturlandskap. Prestegården ligger om lag 700 meter nordvest for Våle kirke, en steinkirke fra slutten av 1100-tallet, viet til St. Olav.
En lang historie
Det var ikke uten grunn at Våle Prestegård ble valgt til tusenårssted av Våle kommune i 2000. Prestegården har vært hjertet i bygda Våle i mange hundre år. Området har en historie som kan spores tilbake til vikingtiden. Rundt prestegården er det gjort funn av en rekke gravhauger og kokegroper som kan tyde på at området har vært sentralt også lenge før det fikk en funksjon knyttet opp mot en kristen kirke.
Skriftlige kilder nevner prestegården første gang i 1395. Eiendommen omtales da som Valum, noe som er opphavet til bygdenavnet, og det tidligere kommunenavnet, Våle. Her har konger overnattet, her har folk blitt velsignet og her har folk blitt dømt til den strengeste straff.
Allerede i 1589 overnattet Jacob Stuart VI av Skottland på prestegården. Han var på vei til Oslo for å gifte seg med Prinsesse Anne, datter av Frederich Il.
I 1722 ble tjenestepiken Torber dømt til døden etter et mordbrannforsøk. Hun ble halshugget og brent for sin ugjerning på Våle prestegård.
Den største begivenheten var i 1749 da Kong Frederik V av Danmark-Norge, med stort følge tok inn hos presten Brede Thurmann. Kongen var så begeistret over oppholdet at han tilbød seg å være fadder for prestefamiliens nyfødte datter. Hun fikk navnet Frederica Lovisa etter kongen og dronningen.
Bygningene
Prestegården består av hovedhus, bryggerhus og driftsbygninger. Anleggets eldste del er fra 1620–50. Hovedbygningen er i hovedsak er oppført i 1737. Prestegården har blitt bygget på og bygget om flere ganger. På 1730-tallet sørget presten Hans Gerner for at allmuen rev den vestre delen av bygningen og oppførte nytt. I 1784 gjorde presten Philip Hopstoch det samme med den østre delen.
Hovedbygget med sidebygning (bryggerhuset) stabburet og brønnhuset, ble fredet i 1991. Den store driftsbygningen er også verneverdig.
Uthuset ble oppført tidlig på 1800-tallet og nytt fjøs ble bygget i 1942. På eiendommen står det også et gammelt stabbur. En flott eikeallé ble plantet av prost Fredrik Sigismund Schiørn rundt 1890. Nede på jordet står Prestegårdseika, som er datert tilbake til like etter reformasjonen i 1536.
Samlinger
I driftsbygningen er det en omfattende samling blant annet av ulike landbruksmaskiner. Samlingene er katalogisert og det arbeides for å utvikle dette til et museum.
Prestegården inneholder en skolesamling og et bryggerhuskjøkken med bakerovn, og en innredet drengestue. I hovedhuset finner i tillegg til hovedstuene, blant annet allmuestua der presten tok imot gjester, og et rom der biskopen overnattet når han var på besøk.
Vestfoldmuseene har en rolle som å være et museumsfaglig og administrativt kompetansesenter for lokale museer og samlinger i Vestfold. Vestfoldmuseene bistår Stiftelsen Våle prestegård i forvaltnings- og kulturvernfaglige spørsmål.
Vern gjennom bruk
Stiftelsen Våle prestegård ønsker å ta vare på den historiske eiendommen slik at den kan være et kulturelt samlingspunkt i bygda. Prestegården er ramme for forskjellige typer arrangementer og aktiviteter gjennom året. Mange lag og foreninger som Våle historielag, Våle bygdekvinnelag, Gla’gjengen og Linjentene, har sine arrangementer og møter her.
Skoleklasser møtes årlig i bryggerhuskjøkkenet i regi av Den kulturelle skolesekken og lærer om tidligere tiders baking og matstell. Et samarbeid mellom historielaget og kommunen. Her arrangeres møter og markeder, det leies ut til konfirmasjoner og brylluper, og her er det konserter, historiske spill og festspill.
Mye frivillig arbeid legges ned for vedlikehold. I tillegg er det gjort omfattende restaureringsarbeider som har krevd innsats fra profesjonelle handverkere i tett samarbeid vernemyndigheter. Det er blant annet gjort en omfattende, profesjonell, restaurering den laftede delen av uthuset.
Re kommune har nå overført hele prestegårdsområdet til Stiftelsen Våle prestegård. Det betyr at stabburet og området der stabburet står, som tidligere var kommunens eiendom, nå eies av stiftelsen. I tillegg er også området sør for låven med vognskjulet overført stiftelsen.
En lang historie
Det var ikke uten grunn at Våle Prestegård ble valgt til tusenårssted av Våle kommune i 2000. Prestegården har vært hjertet i bygda Våle i mange hundre år. Området har en historie som kan spores tilbake til vikingtiden. Rundt prestegården er det gjort funn av en rekke gravhauger og kokegroper som kan tyde på at området har vært sentralt også lenge før det fikk en funksjon knyttet opp mot en kristen kirke.
Skriftlige kilder nevner prestegården første gang i 1395. Eiendommen omtales da som Valum, noe som er opphavet til bygdenavnet, og det tidligere kommunenavnet, Våle. Her har konger overnattet, her har folk blitt velsignet og her har folk blitt dømt til den strengeste straff.
Allerede i 1589 overnattet Jacob Stuart VI av Skottland på prestegården. Han var på vei til Oslo for å gifte seg med Prinsesse Anne, datter av Frederich Il.
I 1722 ble tjenestepiken Torber dømt til døden etter et mordbrannforsøk. Hun ble halshugget og brent for sin ugjerning på Våle prestegård.
Den største begivenheten var i 1749 da Kong Frederik V av Danmark-Norge, med stort følge tok inn hos presten Brede Thurmann. Kongen var så begeistret over oppholdet at han tilbød seg å være fadder for prestefamiliens nyfødte datter. Hun fikk navnet Frederica Lovisa etter kongen og dronningen.
Bygningene
Prestegården består av hovedhus, bryggerhus og driftsbygninger. Anleggets eldste del er fra 1620–50. Hovedbygningen er i hovedsak er oppført i 1737. Prestegården har blitt bygget på og bygget om flere ganger. På 1730-tallet sørget presten Hans Gerner for at allmuen rev den vestre delen av bygningen og oppførte nytt. I 1784 gjorde presten Philip Hopstoch det samme med den østre delen.
Hovedbygget med sidebygning (bryggerhuset) stabburet og brønnhuset, ble fredet i 1991. Den store driftsbygningen er også verneverdig.
Uthuset ble oppført tidlig på 1800-tallet og nytt fjøs ble bygget i 1942. På eiendommen står det også et gammelt stabbur. En flott eikeallé ble plantet av prost Fredrik Sigismund Schiørn rundt 1890. Nede på jordet står Prestegårdseika, som er datert tilbake til like etter reformasjonen i 1536.
Samlinger
I driftsbygningen er det en omfattende samling blant annet av ulike landbruksmaskiner. Samlingene er katalogisert og det arbeides for å utvikle dette til et museum.
Prestegården inneholder en skolesamling og et bryggerhuskjøkken med bakerovn, og en innredet drengestue. I hovedhuset finner i tillegg til hovedstuene, blant annet allmuestua der presten tok imot gjester, og et rom der biskopen overnattet når han var på besøk.
Vestfoldmuseene har en rolle som å være et museumsfaglig og administrativt kompetansesenter for lokale museer og samlinger i Vestfold. Vestfoldmuseene bistår Stiftelsen Våle prestegård i forvaltnings- og kulturvernfaglige spørsmål.
Vern gjennom bruk
Stiftelsen Våle prestegård ønsker å ta vare på den historiske eiendommen slik at den kan være et kulturelt samlingspunkt i bygda. Prestegården er ramme for forskjellige typer arrangementer og aktiviteter gjennom året. Mange lag og foreninger som Våle historielag, Våle bygdekvinnelag, Gla’gjengen og Linjentene, har sine arrangementer og møter her.
Skoleklasser møtes årlig i bryggerhuskjøkkenet i regi av Den kulturelle skolesekken og lærer om tidligere tiders baking og matstell. Et samarbeid mellom historielaget og kommunen. Her arrangeres møter og markeder, det leies ut til konfirmasjoner og brylluper, og her er det konserter, historiske spill og festspill.
Mye frivillig arbeid legges ned for vedlikehold. I tillegg er det gjort omfattende restaureringsarbeider som har krevd innsats fra profesjonelle handverkere i tett samarbeid vernemyndigheter. Det er blant annet gjort en omfattende, profesjonell, restaurering den laftede delen av uthuset.
Re kommune har nå overført hele prestegårdsområdet til Stiftelsen Våle prestegård. Det betyr at stabburet og området der stabburet står, som tidligere var kommunens eiendom, nå eies av stiftelsen. I tillegg er også området sør for låven med vognskjulet overført stiftelsen.
Styret for Stiftelsen Våle prestegård (2023)
Leder: Hans Jørgen Skinnes
Nestleder: Thorvald Hillestad
Kasserer: Arild Bøe
Styremedlemmer: Bjørn Rygh, Unni Bu, Eivind Yrjan Stamnes (Tønsberg kommune)
Representant fra Vestfoldmuseene, Haakon Liveland, tiltrer styret som sekretær.
Varamedlemmer: Bjørn Rismyhr og Hans Edvard Torp.
Leder: Hans Jørgen Skinnes
Nestleder: Thorvald Hillestad
Kasserer: Arild Bøe
Styremedlemmer: Bjørn Rygh, Unni Bu, Eivind Yrjan Stamnes (Tønsberg kommune)
Representant fra Vestfoldmuseene, Haakon Liveland, tiltrer styret som sekretær.
Varamedlemmer: Bjørn Rismyhr og Hans Edvard Torp.
|
Besøksadresse
Våle prestegård Gjelstadveien 22 3178 Våle |
Utleie av prestegården
Borghild Søyland tlf. 992 72 384 |
