Våle prestegårds historie
I et idyllisk og frodig kulturlandskap i Vestfold ligger Våle prestegård, omtrent 500–700 meter nordvest for Våle kirke. Prestegården har vært et bankende hjerte i bygda gjennom århundrer og ble i år 2000 kåret til Våle kommunes tusenårssted.
Tidslinje for Våle prestegård
Her ser du noen av de arkeologiske funnene og historiske milepælene.
Flintøksfunn
Gjenstandsfunn fra siste del av steinalderen kan fortelle oss at folk har oppholdt seg i området i minst 4000 år. En tykknakket øks av flint fra denne perioden ble funnet omtrent 700 meter nordøst fra Prestegården, samt en noe yngre flintøks ved Kirkevoll skole.
Første spor etter bosetning
De første sporene etter en permanent, eller semi-permanent, bosetning på prestegården er et «kokegropfelt» som ligger rett sør for dagens hovedhus, bak «Kjempehaugen». Disse har blitt datert ved å analysere restene etter trekull i gropene til romersk jernalder (år 1–400 vt.).
Gravhauger og gjenstandsfunn
To av de flotteste gjenstandsfunnene fra gården. Øverst: et enegget sverd av jern, datert til vikingtid (ca. 800–1050 vt.) basert på sin form og dekor. Nederst: armring i bronse, også fra vikingtid.
Våle kirke reises
Våle kirke ble bygd på 1100-tallet og viet St. Olav. Kirken ligger i et landskap med mange gravhauger fra førkristen tid, noe som viser at helligstedet var viktig på tvers av trosskiftet.
Nevnes som Valom
Prestegården omtales for første gang eksplisitt i skriftlige kilder i Biskop Eysteins jordebok (Røde Bog) under navnet Valom.
Jacob Stuart VI overnatter
Høsten 1589 seilte den skotske kongen Jacob VI (senere King James I av England) over Nordsjøen for å hente sin forlovede, prinsesse Anne av Danmark-Norge. På reisen fra Tønsberg mot Oslo overnattet kongen og hans følge på Våle prestegård hos soknepresten.
Norges eldste høgstue
I rett vinkel på hovedbygningen ligger den eldre sidebygningen. Datering av tømmeret i denne delen forteller at trærne ble felt vinteren 1639/1640. Dateringen gjør dette til Norges eldste høgstue!
Dødsdom over tjenestepiken Torber
I 1722 ble tjenestepiken Torber dømt til døden etter et mordbrannforsøk. Hun ble halshugget og brent for sin ugjerning på Våle prestegård.
Hovedfløyen oppføres
Hovedbygningen er i hovedsak oppført i 1737. På 1730-tallet sørget presten Hans Gerner for at allmuen rev den vestre delen og oppførte nytt. I 1784 gjorde presten Philip Hopstoch det samme med den østre delen.
Kong Frederik V på besøk
Under sin store Norgesreise i 1749 besøkte den dansk-norske kongen Frederik V Våle prestegård. Presten Brede Thurmann tok imot det kongelige følge med stor festivitas. Kongen var så begeistret at han sa ja til å stå fadder for prestens nyfødte datter. Hun ble døpt i Våle kirke og fikk navnet Frederica Lovisa etter kongeparet.
Ekealleen plantes
Prost Fredrik Sigismund Schiørn planter den staselige eikealleen som den dag i dag kan sees ved innkjøringen til prestegårdstunet.
Fra embetsgård til et kulturelt samlingspunkt
Utover på 1900-tallet ble det tradisjonelle prestegårdsbruket gradvis trappet ned, og spørsmålet om anleggets fremtid meldte seg. Da Opplysningsvesenets fond ønsket å avhende eiendommen, gikk et samlet lokalsamfunn sammen for å berge kulturskatten.
I dag eies og driftes anlegget av Stiftelsen Våle prestegård. Gjennom tusenvis av dugnadstimer utført av lokale ildsjeler er husene restaurert og fylt med nytt liv.
Prestegården inneholder i dag et innholdsrikt museum med gårdssamlinger, skolemuseum og hesteredskap. Hovedbygningen benyttes også til selskaper, bryllup, møter og kulturarrangementer, og hvert år tar prestegården imot skoleklasser gjennom Den kulturelle skolesekken.
Ønsker du å leie prestegården til ditt arrangement?
Ta kontakt med vår utleieansvarlige for informasjon og visning.